Ida Frisch
HJEMMESIDE // FACEBOOK // INSTAGRAM
Ida Frisch er forfatter, kunstformidler og kulturarbeider. Hun bor i et lite hus i skogen, klatrer i eiketreet i hagen og lurer alltid på hvordan man kan leve annerledesliv som kan skape vilje og mot til kollektiv endring. Hun har publisert en roman, en diktsamling, laget dokumentarserie for NRK, og har skrevet flere artikler om naturnærvær og endringsarbeid for ulike magasiner. Hun er opptatt av å prøve ting hun ikke kan, og like å feile – for det er jo da man lærer!
Hva er grunnen til at du startet med akkurat dette? Jeg har alltid vært nysgjerrig på hva som skjer når jeg prøver ut det jeg interesserer meg for. Hvordan er det å bo på en øy, hvordan er det å være selvberga, får jeg til å skrive en bok, funker det å leve av kunst? Jeg har stor kjærlighet til det å prøve ut ulike måter å leve på, samt å drive praktisk forskning i hva i all verden økologi og bærekraft betyr i praksis. Jeg tror på kunsten som den feteste læremesteren vi har, og jeg tror på kraften den har til å forandre verden. Det høres sjukt pompøst ut, men fy fader se på mennesker som leser bøker, danser i mørket, fletter kurver eller lærer seg å bruke øks – gleden over praktikk, skjønnhet og kunnskap er det vakreste jeg vet.
Det beste med å være sin egen sjef? At man blir skikkelig modig. For det er skummelt å bevege seg utenfor den trygge lønnsslippen i en verden som kretser rundt struktur, status og fremgang – som frilanser må man tåle å kjenne på motstand, stil og meningsløshet. Premien er det som gjør at jeg velger å fortsette – alle de sprø menneskene man møter på sin vei, situasjonene du kjenner at «hei, jeg får til dette», og søknadene som kommer tilbake med innvilget. Det er en heftig øvelse å skape, og jeg kjenner at det gjør meg levende ut i hver eneste celle i kroppen.
Foto: Alex Lyngaas
En funfact om prosessen? Før jeg skrev Klør, var jeg så heldig å bli kontaktet av en redaktør på Tiden Norsk Forlag som hadde lest skriveriene mine i noen obskure studentmagasiner. Jeg løy på meg et romanprosjekt, fikk et møte om to uker, og begynte å skrive på det som ble min debutroman. Alt føltes koko tilfeldig og helt ment to be på samme tid, og jeg er så glad for at jeg var så frekk og frempå i mailene til forlaget, uten å ane hva jeg gikk til. Klør er skrevet på Hausmania med utsikt mot Akerselva, og Kjære Grønland ble skrevet i skogen i Hvitsten, mens jeg gikk rundt og så på snøen som smelta på stien jeg alltid gikk på tur. Jeg kjeda meg enormt den tiden, og smelte ut en bok om et slags menneskelig behov for tilknytning og kommunikasjon med naturen rundt oss.
Har du noen favorittsteder i Oslo? Åh! Mange. Liebling! Og Paulus, rett ved Liebling, hvor pensjonister og hisptere drikker øl i skjønn forening. Jeg elsker Vollebekk Fabrikker, Kafeen i lokalene til Fæbrik, jeg elsker elsker elsker Oslo badstueforening, og den flytende fjordhagen. Jeg synes Vippa er et must på sommeren, og går alltid på Salt når jeg vil danse og svette samtidig. Smask på Oslo!
Foto: Jannik Abel
Foto: Jannik Abel
Foto: Jannik Abel
Foto: Jannik Abel